Melodi: Alf Cranner
Text: Alf Pröysen
Å Cden som var en E7løveFtann som A7sto i Dmskitt og G7søleCvann
i DmBispeGgata Ctre;
den Caller første E7løveFtann som A7blusset Dmbak et G7søpleCspann
i H7Bispegata Etre,
så Amnoen kunne Dmplukke meg, og H7“noen” skulle Cvære deg.
Du Cfestet meg ved E7blusen Fdin og A7trippet Dmut i G7sol og Cvind,
og Dmjeg fikk Gvære Cmed.
Jeg skulle føle kroppen din bak utsalgsstoff av musselin
da vi gikk gaten ned,
og tro jeg var en diamant mot blusens tynne blondekant,
og alle skulle se.
Din lange travle arbeidsdag så hørte jeg ditt hjerteslag,
om kvelden gikk du trette skritt i trappen opp til rommet ditt,
og jeg fikk være med.
Så gikk du inn og vrengte kjolen, vasket hender, hals og kinn
for solens hete brann.
Din omsorg er som kvinners flest, du hentet det jeg trengte mest;
et eggeglass med vann.
Så får jeg plass ved sengen din og ser på at du sovner inn.
Og utenfor er natten blå, en løvetann kan lykken nå,
så over all forstand.